Hedins viktige veivalg
"Et helt ok VM", er ikke langt fra sannheten. Men du verden så lite det sier. Dette laget har svingt fra å skuffe og irritere til å overraske og underholde. Skuffelsen var jeg forberedt på, jeg så tegn på liten forbedring før VM startet.
Vi sto angrepshåndball som aldri før. Det krever at spillerne kan stå stille å skyte ballen i mål, og det er det ingen som behersker særlig godt. Kjelling får det til ofte, men det er likevel lite fruktbart og kjedelig å se på. Jeg vil se et lag som jobber sammen, som legger så stort press på motstanderen at de til slutt knekker. Skal vi klare å knekke våre motstandere er vi avhengige av tempo. Ikke bare i ankomst- og kontraspill, men også i vårt etablerte angrep. Både Espen Lie Hansen og Kristian Kjelling er gutter som lager mye mål. Men de gjør det på helt fundamentalt forskjellige måter. Kjelling står nesten stille når han enten finner nettmaskene eller linjespiller. Mens Espen alltid er i stor fart, eller flyr høyt. Han bruker svært liten tid med ballen og driver opp tempoet i spillet. Forskjellen i vår kontra er formiddabel. Mens Kjelling nesten alltid drar ned tempoet, er Espens temposkifte merkbart! De utfyller hverandre godt, siden de er så forskjellige. Men det norske spillet kan bare bygges rundt en av de. Og for meg gir valget seg sjøl. Jeg er dog ikke sikker på at Hedin ser det på samme måte.
Etter Brasilkampen fikk vi en forsmak på framtiden. Espen Lie Hansen sprudlet over av spilleglede da han endelig slapp til, og hans tempo skapte et spill som gjorde flere gode. Rambo hang seg på og gikk oftere rett på mål, men viktigst er det at disse to unggutta klarer legge mer enn ett godt press pr angrep. De skaffer seg ny posisjon og er klare til å legge nytt press når de får igjen ballen. Dette er den største forskjellen. Når vi har Kjelling, Lund og Mamelund på banen, blir det max lagt ett godt press før vi enten har avsluttet eller fått frikast. Ofte kommer vi ikke engang dit. Dette er avleggs håndball, og jeg ser ingen framtid for denne måten å spille på.
Med tempo i beina vil vi skape et spill hvor vi kan utnytte vår skuddkraft, våre enorme linjespillere og tekniske kantspillere. Kantene har variert fra det brilliante til det nesten klønete. Det minner meg om damesiden. Våre kanter ble karaktrisert på samme måte, før vi klarte å innlemme dem for alvor i vårt spill. Når det å kontre blir et kjennetegn ved gutta, og når de begynner bruke kantene i både i kontra og ankomstspill - ja da vil vi se kantspillere helt i verdensklasse. Tvedten er jo der allerede, han har det umulige inne men kan bli enda giftigere på det enkle. Det enkle tror jeg faller på plass når vi får tempo inn i laget, da blir kantene brukt jevnt og trutt.
Når vi spiller angrepsspill i høyt tempo og har disiplin til å legge flere gode press, så gjør vi også returløpet mange ganger enklere. Når vi står på ni meter og skyter uten forvarsel, så er det umulig å kontradekke. Ingen aner når det skal løpes hjem, og motstanderne vinner alle løpsdueller. Et spill med større bevegelse og flere pasninger, gjør det mye lettere for oss sjøl å regne ut når det smeller. Noen spillere har større avstand til forsvaret og kan vinne de første løpsduellene. I tillegg er det mentalt mye lettere å ofre skjorta i returløpet, når du var en del av det angrepsspillet som ikke lyktes.
Bjarte har jeg skrytt av før. For en utvikling den gutten har hatt. Før lot jeg meg imponere av hvor mange avslutninger han kom til, men jeg ble ikke overrasket over at han bomma. Det var en vane for noen år siden. Nå kommer han enda oftere til avslutninger og er blant våre mest effektive. I tillegg er han god i forsvar og den som hele tiden maser om innsats og glød. Han har gjort et suverent mesterskap, men når han har fått hvile på benken har vi nesten ikke merket det. Løke kunne ikke valgt et verre tidspunkt å dumme seg ut på. Einar Sand Koren har hatt sitt gjennombrudd i VM, og vi er sterkere besatt i strekposisjonen enn noen gang. Mye fordi Bjarte og Einar er gode i begge ender av banen.
Herrelaget hadde med seg en mental coach til VM. Jeg håper Hedin fortsetter å lete etter ekspertise. Marit Breiviks genistrek var alltid å lete etter gode medhjelpere. Og ikke minst å bruke kunnskapen til alle hun fant.
Fordi Hedin endelig brukte hele troppen, ble dette mesterskapet et langt steg i riktig retning. At dette kanskje aldri hadde skjedd om vi ikke hadde blitt rammet av skader og sykdom får så være. Det viktigste er at Hedin lærer og utvikler seg i takt med gutta. Gjerne raskere også, ved hjelp av gode medhjelpere.
Permalink
Del med andreIndividualistenes tid over?
Takk gutter! Takk Espen, Rambo, Vegard, Einar, Bjarte, Ole og Steinar, dere gikk foran og gjorde kanskje den viktigste jobben på herresiden noen gang! Dere satte et punktum for individualistenes tid. Det var ikke et sekund for tidlig. Måtte dere aldri gi fra dere kontrollen igjen eller gå i samme fella sjøl.
Det var befriende moro å se hva gutter som drar i sammen kan få til. Fart i både ballen og beina ga et angrepsspill med langt større bevegelse og reportoar enn vi har sett så langt. Einar Sand Koren har hatt sitt gjennombrudd i dette mesterskapet. Han fikk tidlig sjansen i forsvar, og tok ydmykt tak i oppgaven. Etterhvert har vi sett mer og mer til ham både i ankomstspill og i angrep.
Jeg har latt meg imponere av de norske guttas ankomstspill også tidligere i turneringen. Når vi kommer etter med samlet lag, har vi strekspillere som kjapt finner gode posisjoner og bakspillere som skyter godt mot uorganiserte forsvar. I denne fasen har vi vært gode i lange perioder, og vi kan utvilke det videre. Med større fotarbeid og en ballvending vil vi også kunne utnytte våre gode kantspillere. Og ikke minst kan vi løpe oftere. Med flere gode forsvarsspillere og større trygghet i laget, vil vi kunne gjøre denne fasen til en vane. Det å spille forsvar og løpe etter, kan automatiseres. Det er viktig å forsterke det som er bra. Og ankomstspillet har i lange perioder vært bra!
Noe annet som slo meg igår, som en gledelig forvandling når de "antatt nestbeste" fikk bryne seg mot verdens beste - var at gutta inspirerte hverandre. De tålte motgang bedre enn jeg har sett før, og vokste på medgang. Etter en tung start på 2. omgang og ni mål bak på stillingen 17-26 gjorde det norske fellesskapet et krafttak. Steinar stengte buret fullstendig mens gutta sloss og løp med de franske stjernene. Ut av ingenting var det Norge som vant en periode på 12 minutter hele 6-0. Det er noe annet enn hva vi er vant til når det begynner dra seg til mot slutten av kampene.
Selv om dette mesterskapet blir en skuffelse resultatmessig, kan det bli det viktigste mesterskapet noen gang for de norske gutta. På grunn av skader og sykdom ble Robert Hedin tvunget ut i alternativ tenkning. Han måtte slippe til blant annet Rambo, Espen, Einar og Ole, langt mer enn han hadde tenkt. Det må ha gitt ham en eyeopener av de sjeldne. Jeg kan ikke skjønne annet. Forskjellen på laget er formidabel. Fra å halse etter seg sjøl med skuldrene oppunder øra, og tomme for krefter når kampene skal avgjøres. Til inspirerte gutter i høyt tempo som får ut det beste. Selv Kristian Kjelling kom inn og leverte i de 10 minuttene han fikk mot Frankrike.
Jeg håper inderlig Robert Hedin ser sin store oppgave i å få ut det beste av TROPPEN i et mesterskap. Han må tro på alle han tar ut, og bruke dem. Ved å tenke på denne måten, og lete etter hvordan spillerne kan utfylle og gjøre hverandre gode, vil vi ikke bare tette forspranget til andre nasjoner. Vi vil gå forbi mange av dem.
Jeg har messet mye om det mentale, og må innom det igjen. Det var bettegnende å høre Karabatic og Vegard Samdahl uttale seg igår. Den største stjerna på det beste laget svarte på om de ville ta enkelt på det norske laget: "Det finnes ingen enkle kamper i et mesterskap!". Dette blir jo bare tøv når det kommer fra stjerna på det franske laget. Eller? Selvfølgelig er det ikke tøv. Det er slik de franske gutta vet at de må tenke. Hver gang. De jobber systematisk med forberedelse og fokus inn mot hver eneste mesterskapskamp. Dette arbeidet er helt avgjørende for at de har tatt hele 5 gull siden 2001. Uten denne jobbingen, ville de gått på langt flere smeller. Akkurat som...ja, noen vi kjenner.
Samdahl derimot sier det er lettere å motivere seg til å spille mot verdens beste lag, enn mot Brasil. Selvfølgelig skjønner vi alle det, men det er en oppgave like viktig som angrepsspill! Forberedelse og fokus er trenbare ting. Men svært utfordrende for et lag, som gjerne består av forskjellige typer. Imens en må jobbe seg ned, må en annen gire seg opp osv. Det er dog altoverskyggende viktig for det norske herrelaget, at de snart blir det mentale bevisst. Det er i denne delen av spillet vi er lengst unna de beste. Samdahls uttalelse er lyssår unna Karabatic'.
Det norske laget svinger unødig mye i sine prestasjoner, og jeg tror den største grunnen er manglende mental bevisstgjøring og trening. Når det er sagt, har jeg aldri sett lysere på norsk herrehåndball enn nettopp nå.
Jeg gleder meg til kveldens kamp mot Tyskland, men mest til de neste årene...
Sur gammel kjerring
Sur gammel kjerring, hehe. Må le litt av å bli kalt det. Men ser klart at jeg fremstår som ei når jeg blogger om herrelandslaget. At jeg er noen ekspert på herrehåndball er å dra det kjempelangt, helt enig i det. At håndball er en liten sport og damehåndball bitteliten er jeg også enig i. Men når man på herresiden gang på gang snakker om hvor vanskelig det er å oppnå resultater, da står jeg av. De norske gutta har enorme forbedringsmuligheter. Nasjoner som Danmark og Island har klart det, og det er ikke på grunn av overmenn eller en stor porsjon flaks. Det handler om systematisk jobbing, og lag som kjennetegnes som nettopp det - ett lag. Gutter som drar i samme retning samtidig. Det er ingen vei utenom, eller hokus pokus.
Jeg er langt fra noen ekspert på herrehåndball. Jeg kan knapt kalle meg ekspert på damehåndball heller lenger, så lite som jeg følger med om dagen. Men jeg har brukt mange år og all min interesse på nettopp dette spillet. Jeg har vært i både gode og dårlige prestasjonsgrupper, og spilt mange mesterskap. Med denne bakgrunnen og det faktum at jeg har lett for å si hva jeg mener, så blir det umulig å si søren, bedre lykke neste gang når jeg ser herrelaget vårt. Spesielt når de samme manglene er tydelige år etter år.
At det i det hele tatt er oppe til vurdering om vi skal kjøre videre og håpe på resultater med 8-9 mann mot andres 14-16 blir bare dumt. Kanskje det kunne gått for tjue år siden, men dagens håndball spilles i altfor høyt tempo. Så lenge andre nasjoner har spillere som kommer inn og leverer på høyt nivå i 10-15 minutter, kan vi aldri nå fram ved å bruke 8-9. Håndball er en skadeutsatt sport, og vi vil tape allerede her. Og når 2-3 av disse gir seg er vi tilbake til square one. Det handler om å bygge opp noe som består, uavhengig av enkeltspillere. Det kan ikke gjøres med 8-9 mann.
Herrelaget har halset etter seg sjøl i mange nok år syns jeg. Hvorfor ikke stoppe opp og legge en langsiktig strategi?
Jeg syns det norske laget har så mange ting å jobbe med, at et resultatmål egentlig er uinteressant i første omgang. Dette laget er mer tjent med uttalte målsetninger om hvordan de vil fremstå, hva som skal kjennetegne felleskapet deres. Hvordan de skal jobbe for å nå sine mål, og hvordan de ønsker å spille håndball. Jeg savner bevissthet i dette laget i forhold til mange temaer som er viktige i enhver lagidrett.
Jeg har bare tro på at en langsiktig og systematisk plan, både for seniorer og juniorer vil gi herrehåndballen det løftet de ønsker. Ikke minst tror jeg andre typer uttalte mål også kan riste de mannfolka som følger herrehåndballen, ned fra den drømmeskya de sitter på. For makan til opphausing skal man lete lenge etter. Og den står media for. Godt hjulpet av mange av gutta sjøl.
Vi har mange gode spillere i det norske laget. Ikke minst Bjarte Myrhold som i stor grad står for det som skal til. Hardt arbeid over tid, ydmykhet og riktig fokus. Klart Bjarte har talent, men har vi ikke sett mange større talenter på herresiden? Som aldri har kommet i nærheten av hans nivå?
Jeg tror man på herresiden ser mellom fingrene med tanke på ydmykhet og treningsinnstilling bare talentet er stort nok. Her skyter lederne seg sjøl i beinet langt oftere enn på damesiden.
Det var enklere før. Hadde du ikke vært ute i skog og mark, så hadde du ikke trent. Idag har svært mange vanlige folk som ønsker å holde seg i form, sin egen personlige trener. Og kanskje det viktigste, idag kjeder man seg ikke om man sitter i ro. Det gjorde man før med bare Nrk som underholdningstilbud.
Holdning og innstilling til trening blant unge er av den grunn langt viktigere idag. Idag er det lettere å lure seg sjøl. Alt er enklere, også det å møte opp og gli med strømmen uten egentlig å gjøre noe. Eller være bevisst. Utfordringene til trenere og ledere blir derfor bare større og større. Det nytter ikke se mellom fingrene. Ihvertfall ikke med de mest talentfulle. Det å dyrke unge talenter uten treningsvilje eller ydmykhet, skader mer enn det gagner herrehåndballen.
Tre kvarter å bygge videre på
8
Seier uten glede
4
LAGSEIER
5
Kollektiv kollaps
4
Overlegent
Mentale blindspor
Best uten ball
2
Norsk vilje
4
Ja takk begge deler
Vi får ikke vite alt
2
Hvilken snuoperasjon!
9
Danske underdogs
Helsefarlig spenning i vente
12
Simsalabim
22
