Hedins viktige veivalg
"Et helt ok VM", er ikke langt fra sannheten. Men du verden så lite det sier. Dette laget har svingt fra å skuffe og irritere til å overraske og underholde. Skuffelsen var jeg forberedt på, jeg så tegn på liten forbedring før VM startet.
Vi sto angrepshåndball som aldri før. Det krever at spillerne kan stå stille å skyte ballen i mål, og det er det ingen som behersker særlig godt. Kjelling får det til ofte, men det er likevel lite fruktbart og kjedelig å se på. Jeg vil se et lag som jobber sammen, som legger så stort press på motstanderen at de til slutt knekker. Skal vi klare å knekke våre motstandere er vi avhengige av tempo. Ikke bare i ankomst- og kontraspill, men også i vårt etablerte angrep. Både Espen Lie Hansen og Kristian Kjelling er gutter som lager mye mål. Men de gjør det på helt fundamentalt forskjellige måter. Kjelling står nesten stille når han enten finner nettmaskene eller linjespiller. Mens Espen alltid er i stor fart, eller flyr høyt. Han bruker svært liten tid med ballen og driver opp tempoet i spillet. Forskjellen i vår kontra er formiddabel. Mens Kjelling nesten alltid drar ned tempoet, er Espens temposkifte merkbart! De utfyller hverandre godt, siden de er så forskjellige. Men det norske spillet kan bare bygges rundt en av de. Og for meg gir valget seg sjøl. Jeg er dog ikke sikker på at Hedin ser det på samme måte.
Etter Brasilkampen fikk vi en forsmak på framtiden. Espen Lie Hansen sprudlet over av spilleglede da han endelig slapp til, og hans tempo skapte et spill som gjorde flere gode. Rambo hang seg på og gikk oftere rett på mål, men viktigst er det at disse to unggutta klarer legge mer enn ett godt press pr angrep. De skaffer seg ny posisjon og er klare til å legge nytt press når de får igjen ballen. Dette er den største forskjellen. Når vi har Kjelling, Lund og Mamelund på banen, blir det max lagt ett godt press før vi enten har avsluttet eller fått frikast. Ofte kommer vi ikke engang dit. Dette er avleggs håndball, og jeg ser ingen framtid for denne måten å spille på.
Med tempo i beina vil vi skape et spill hvor vi kan utnytte vår skuddkraft, våre enorme linjespillere og tekniske kantspillere. Kantene har variert fra det brilliante til det nesten klønete. Det minner meg om damesiden. Våre kanter ble karaktrisert på samme måte, før vi klarte å innlemme dem for alvor i vårt spill. Når det å kontre blir et kjennetegn ved gutta, og når de begynner bruke kantene i både i kontra og ankomstspill - ja da vil vi se kantspillere helt i verdensklasse. Tvedten er jo der allerede, han har det umulige inne men kan bli enda giftigere på det enkle. Det enkle tror jeg faller på plass når vi får tempo inn i laget, da blir kantene brukt jevnt og trutt.
Når vi spiller angrepsspill i høyt tempo og har disiplin til å legge flere gode press, så gjør vi også returløpet mange ganger enklere. Når vi står på ni meter og skyter uten forvarsel, så er det umulig å kontradekke. Ingen aner når det skal løpes hjem, og motstanderne vinner alle løpsdueller. Et spill med større bevegelse og flere pasninger, gjør det mye lettere for oss sjøl å regne ut når det smeller. Noen spillere har større avstand til forsvaret og kan vinne de første løpsduellene. I tillegg er det mentalt mye lettere å ofre skjorta i returløpet, når du var en del av det angrepsspillet som ikke lyktes.
Bjarte har jeg skrytt av før. For en utvikling den gutten har hatt. Før lot jeg meg imponere av hvor mange avslutninger han kom til, men jeg ble ikke overrasket over at han bomma. Det var en vane for noen år siden. Nå kommer han enda oftere til avslutninger og er blant våre mest effektive. I tillegg er han god i forsvar og den som hele tiden maser om innsats og glød. Han har gjort et suverent mesterskap, men når han har fått hvile på benken har vi nesten ikke merket det. Løke kunne ikke valgt et verre tidspunkt å dumme seg ut på. Einar Sand Koren har hatt sitt gjennombrudd i VM, og vi er sterkere besatt i strekposisjonen enn noen gang. Mye fordi Bjarte og Einar er gode i begge ender av banen.
Herrelaget hadde med seg en mental coach til VM. Jeg håper Hedin fortsetter å lete etter ekspertise. Marit Breiviks genistrek var alltid å lete etter gode medhjelpere. Og ikke minst å bruke kunnskapen til alle hun fant.
Fordi Hedin endelig brukte hele troppen, ble dette mesterskapet et langt steg i riktig retning. At dette kanskje aldri hadde skjedd om vi ikke hadde blitt rammet av skader og sykdom får så være. Det viktigste er at Hedin lærer og utvikler seg i takt med gutta. Gjerne raskere også, ved hjelp av gode medhjelpere.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
