Best uten ball
Spania kunne forberedt seg i ukesvis, det hadde blitt sølv uansett. Den intensiteten som ble skapt i forsvar av slitne norske jenter i starten av andre omgang har ikke håndballverden sett før. Forsvaret er vår styrke og har vært godt hele mesterskapet igjennom, men jentene overgår seg selv når det gjelder som mest. Det er rett og slett imponerende. Og det er ikke merkelig at det aldri ble spennende mot slitne spanske jenter.
Spania startet friskt og de norske jentene viste fra start at respekten for Spania var mange ganger større enn i vår første kamp. Jentene brukte åpningsminuttene til å føle seg litt frem, og vips så var Spania tre mål foran med 8 - 5. Det var tiden norske mesterskapsspesialister trengte på å justere seg i forhold til Spanjolene. Etter en avventende start arbeidet jentene opp tempo på beina, og sammen mørnet de Spanjolene sakte men sikkert.
Igjen brukte vi pausen godt, og i andre omgang skulle spanjolene stoppes. Og stoppet ble de. Norske jenter med en arbeidsmoral andre bare kan misunne var høyt og lavt. De vinner hver eneste løse ball og det kjempes i samtlige dueller. Den norske holdningen er soleklar, trenger du hvile så gjør det på benken eller i angrep. Det er aldri lov å ta en pause i forsvarsspillet. En stor stjerne som Grit Jurack hadde av denne grunn aldri fått spilletid i det norske forsvaret. Og hun er ikke alene. Vi har verdens beste målvakt og kanskje verdens to beste forsvarsspillere rent teknisk i Tonje Larsen og Karoline, men det aller viktigste er at vi har den klart beste arbeidsmoralen.
Heidi Løke er fersk i laget og gjør i første omgang en feil ved at hun starter i kontra fra sin backposisjon før vi har kontroll på ballen. Spanjolene plukker opp returen og setter den i mål. Slike baklengsmål er dagligdags i de fleste lag, i det norske skjer det så godt som aldri. Feilen blir da også bemerket fra alle hold. Så innarbeidet er de forskjellige oppgavene og de tas alvorlig av samtlige.
Du kan skyte og bomme, det aksepteres - men har du ikke full konsentrasjon om oppgavene i forsvar eller skranter det på innstillingen i returløpet. Ja da skiller du deg ut i det norske laget, og havner raskt på benken. Sånt aksepteres rett og slett ikke. Dette er den største forskjellen på det norske laget og alle våre konkurrenter. De aller fleste lag har en eller flere stjernespillere som ikke ofrer skjorta i drittjobbene. Slike finnes ikke i Marit Breiviks mannskap.
En så sterk enighet om hvordan det skal jobbes gir oss ikke bare det beste forsvaret og returløpet. Det skaper også en enorm fellesskapsfølelse og et sterkt samhold. Uansett hvordan de norske jentene lykkes MED ballen, er det alltid full samling om det som skjer uten ball. Dette skaper et fundament som gjør oss uhyggelig vanskelige å spille mot. Våre motstandere vet at det alltid gjør vondt og blir slitsomt å spille mot Norge. Med en dårligere arbeidsmoral er våre motstandere avhengige av å spille langt bedre med ball enn vi gjør.
Og norske jenter er av de beste med ball også. Noe et nesten helnorsk allstar team forteller alt om. Jeg sier bare at den største forskjellen er uten ball.
Det er bare å ta av seg hatten for Marit Breivik og hennes jenter. Hvis du har rukket få den på hodet igjen da, det er ikke mer enn fire måneder siden OL-bragden i Bejing. Vi mister fire av våre beste spillere, men bare måneder senere tar Marits jenter gull igjen. Jentene er fantastiske, men Marit har skapt noe så sterkt at det består selv med så sentrale utskiftninger. Sånt er sjelden vare, og jeg er stolt av at ei dame har klart det. Så er da også Marit Breivik ei sjeldent bra dame, misforstå meg rett.
Holdningen, samholdet og humøret i det norske laget tror jeg er grunnen til at de engasjerer og elskes av så mange. De står for verdier og et fellesskap vi alle har lett for å samles om. Norske håndballjenter har blitt en del av førjulstida, og for en fryd det har vært å følge dem denne gangen.
Gratulerer jenter, gratulerer Marit og en riktig god jul til alle.
Kjersti
2 kommentarer
Permalink
Del med andre
